ARCTICPEAK

~ LA8OKA Martin ~

 

GRØNLAND

Dette er et skrått tilbakeblikk på mine tre år på Grønland.

Har man først vært på Grønland en gang, glemmer man det aldri.
Grønland er landet hvor absolutt alt er mot normalt.
Ingenting er som det skal være, og det du trodde var som det skulle være, 
er det garantert ikke, men som Grønlendingene sier:
"Sånn er det bare."
I det hele tatt er man ikke særlig bekymret på Grønland,
man tar stort sett ting som det kommer, og kommer det ikke?
Ja, så er det alltids noen politikere man kan skylde på.

Som oftest kommer man til Grønland med fly,
man vet gjerne ikke helt hva man skal forvente seg.
Er man heldig, og det er fint vær, så er det første man ser innlandsisen.
Den er kald, den er hvit, den er fascinerende, 
og den er stor, mye større enn noe, du noen gang har sett før!

Man lander enten i Kangerlussuaq eller i Narsarsuaq.
Her snur fornuftige dansker straks, 
de "dumme" blir til vinteren kommer og fryser seg spent i hjel,
grønlenderne venter "tålmodig" på at "Immaqa Airlines" skal ta dem videre, 
og nordmenn tømmer Tax-Free butikken.
(I Narsarsuaq og Kangerlussuaq kan man handle Tax-Free på innreise.)

Dette er ofte det første synet som møter deg når du kommer med fly til Grønland.
Innlandsisen i all sin prakt!

ARCTICPEAK?

 

Jeg kom til Grønland fordi jeg skulle på jobbintervju i Grønlandsfly AS, nå kalt Air Greenland AS
Jeg hadde flaks, så jeg fikk jobben straks, og begynte å arbeide dagen etter.
Den første uka gikk det greit, uka etter såg det sånn ut:

Utsikt fra kontor vinduet mitt i Grønlandsfly AS den 23 juni 1999.

 

Det første året var vi faktisk hele 4 nordmenn, 
pluss en danske som snakket norsk i ingeniøravdelingen til Grønlandsfly AS.
Rasmus snakket faktisk så godt norsk, og ramla like mye på ski som oss andre, 
så han ble oppgradert fra å være danske til nordmann.
Dessuten var han veldig god til å spille luftgitar 
på tilfeldige takplater som befant seg i umiddelbar nærhet.
Einar huskes best for sin 3,6% versus 4,5% pils utregning.
André huskes best fordi etternavnet rimer på GAL!
Jeg og John var litt smartere, så vi huskes ikke for noe.

Rasmus (Helikopter), meg (Avionikk), John (Motor) og Einar (Analyse) foran et av Grønlandsfly's Dash-7 fly.
Sjefen André (også han Nordmann) tar bildet.

 

Sikorsky S-61 på Tungt Vedlikehold i Hangar 2, vinteren 2000.

 

Fra Hangar 1, man kan se en BELL 212 til venstre og en Sikorsky S-61 til høyre.
Mellom disse står et verktøyskap, og mekanikeren, er som vanlig forduftet.

 

Grønlandsfly, eller Air Greenland som det heter nå, er et veldig spesielt flyselskap, 
det driver med nesten alt mulig innen fly, små helikoptre, store helikoptre, små fastvingete fly
og store jetmaskiner. Det eneste de ikke har er sjøfly og bombefly. Sjøfly har de hatt (Catalina), 
og en av Twin Otter'ne deres kom til Grønland med kulehull, vel, som sagt, 
Grønlandsfly driver med alt innen flygning!

I Grønlandsfly fikk jeg lov til å gjøre en del modifikasjoner på flyene,
dette ble gjort i forbindelse med forskjellige charter oppdrag 
og for å holde flyene oppdatert med de siste nye kravene.
En av de modifikasjonene som tok mest tid var innstallering og sertifisering av
Ground Proximity Warning System på Twin Otter'ne. 
GPWS er et system som varsler piloten når han begynner å nærme seg bakken.
Fordelene med dette er åpenbare, eller bør i allefall være det!
Denne oppgaven var midt i blinken for meg, fordi den ga anledning til en rekke Flight Tester!
Når man skal teste GPWS, skal man stupe ned mot havoverflaten med 3000 fot i minuttet.
Dette er veldig fort for en Twin Otter, så pilotene hadde sine tvil om vi klarte det,
men etter ihuga lesing i Flight Manual så lot vi det stå til, og det gikk!
Twin Otteren hørtes ut som et gammelt tysk bombefly på vei ned,
og vi skremte vettet av lokale fiskere, hvaler og det som større var.
(Royal Greenlands reketråler!)

Pilotene og meg før første GPWS Flight Test med Twin Otter.

Alle tror det er så veldig kaldt på Grønland, men etter å ha bodd i Asker
noen vintre, må man si at været i Nuuk er temmelig temperert (nesten syden!).
Snitttemperaturen ligger på 12 minus om vinteren og er sjelden under minus 15.
Det blir ikke så forferdelig varmt der om sommeren, 
men jeg har opplevd 27 pluss grader der.

En varm og deilig sommerdag nede på Kolonihavnen i Nuuk.

 

På fritiden var det stort sett friluftsliv og festing som gjaldt,
eller man kunne invitere med seg en dame ut på middag.

På vei til toppen av Store Malene i November 2000.
Vi hadde glemt bestikk, så isøksa kom godt til nytte.

 

Da vi hadde gått et stykke fant vi ut at det var mye mer gøy å "gå" nedover.

 

 

Meg og en grønlandsk jente i grønlandske Nasjonaldrakter.

 

Grønland er et utrolig flott sted,
naturen er storslagen og folk er vennlige.
Man vil aldri angre på at man har besøkt Grønland!
Etter tre år på Grønland og i Grønlandsfly (nå Air Greenland )
ble jeg oppmerksom på at man søkte etter folk i et norsk flyselskap.
Stillingen og utfordringene som ville møte meg i dette selskapet
var av en sånn art, at jeg ikke kunne la være med å søke.
Jeg hadde flaks, så jeg fikk den jobben også.
Så 1 september 2002 begynte jeg i ny jobb i Norge, 
da hadde jeg bodd mer enn tre år på Grønland.

 

denne siden kan man se noen av satellittbildene jeg har tatt av Grønland.

 

Tilbake til ARCTICPEAK

Denne siden ble sist oppdatert 02.11.15