LA8OKA
Martin Storli
| |
Antenner!
Antenne byggeprosjekter:
Antenna building projects:
Antenner!
Et radiosystem består typisk av en radiosender og en
senderantenne med en transmisjonslinje og en radiomottaker med en mottakerantenne
og en transmisjonslinje. Det er vanlig å kalle antennen og transmisjonslinjen
for et antennesystem. Antennesystemet er den aller viktigste delen i et
radiosystem for å gjøre dette effektivt. Med gode antenner og god tilpasning
til transmisjonslinjene kan man kompensere for manglende utgangseffekt på
radiosenderen og manglende følsomhet på mottakeren. Dessverre er det alt for
få som er klar over hvor viktig et velfungerende antennesystem er for å oppnå et effektivt og godt radio
system. Et velfungerende antennesystem er viktig uansett om man er
radioamatør, kortbølgelytter eller driver med scanning. Det er ingen vits i å
kjøpe dyre mottakere eller nytt PA-trinn dersom man har dårlige
transmisjonslinjer (antennekabler) og antennen består av en krokodille klemme i
naboens hagegjerde. Man vil verken høre mer eller nå lengre dersom
antennesystemet er dårlig. For å få utnyttet potensialet i gode mottakere og
kraftige sendere er det et must at man har et godt antennesystem! Å kjøpe en
skikkelig antenne kan fort komme til å koste noen kroner, men heldigvis er det
sånn at gode antenner er forholdsvis enkelt å lage selv, dersom man er litt
nevenyttig.
Før man går i gang med å bygge en antenne er det noen
grunnregler man skal vite om. For å få det meste ut av en antenne gjelder det
å få den så høyt som man overhodet kan få den og så langt vekk fra hus og
elektriske kraftledninger som praktisk mulig. En god regel er at man aldri skal krysse veier og
kraftledninger med antennen.
Antenner skal bygges i materialer som er gode ledere for elektrisk strøm. De
mest benyttede materialene er kobber, kobbertråd, aluminium og rustfritt stål.
Kobber har den beste ledningsevnen, men korroderer lett. For å forhindre
korrosjon kan man male antennen med en heldekkende maling. Malingen må ikke
inneholde metall. For antenner for bruk på frekvenser over 1 GHz anbefales det
ikke å male antennen fordi dette kan skape skineffekter i antennen. Enkelt
forklart så kan man se på skinneffekter som løse elektromagnetiske felter som
kryper rundt på overflaten av antennen uten å trenge inn i antennen. Det er
ønskelig at alle elektriske felter skal trenge inn i antennen sånn at vi kan
få generert et signal bestående av strømmer og spenninger. Kobber har også
den bakdelen at det er tungt og har en forholdsvis dårlig fysisk styrke. Aluminium
korroderer ikke så lett som kobber, og er dessuten mye lettere og har en
større fysisk styrke, av den grunn blir aluminium ofte benyttet til å lage
antenner av. Rustfritt stål er det materialet som står seg best mot korrosjon.
(Ja, til og med rust fritt stål korroderer!) Stål er tungt, men har til
gjengjeld en overlegen fysisk styrke fordi det bøyer og strekker seg i stedet
for å knekke. Mange antenner til profesjonelle formål blir derfor bygget i
rustfritt stål.
Jo større overflate en antenne har, jo større båndbredde får den, og dess
større del av det elektromagnetiske feltet vil den være i stand til å oppta.
Men det vil ikke si det samme som at en antenne på 3 m lengde vil fungere
utmerket på en frekvens hvor bølgelengden er kun 1 m. Det er fordi antennen
også skal være avstemt til frekvensen den skal benyttes på, med andre ord:
Frekvensen som antennen skal benyttes på (enten til sending eller til mottak)
bestemmer de fysiske målene til antennen.
Selv discone antennen er en frekvens avstemt antenne, denne antennen har bare en
veldig stor båndbredde. Longwire og beverage antennene regnes vanligvis for
ikke å være frekvens avstemte, men også disse antennene vil ha frekvenser
hvor de er mer effektive enn på andre frekvenser.
Når man bygger antenner skal man så vidt mulig unngå for mange loddinger,
skøyter og sammenføyninger , det er fordi loddinger, skøyter og
sammenføyninger gir en likeretter effekt, og det er med til å øke antennens
støytall. Antennens støytall er et tall som beskriver hvor mye en antenne
støyer, dette tallet er sjeldent oppgitt av antenne fabrikantene. Loddinger og
sammenføyninger, eller skøyter er vanligvis ikke noe man skal tenke på når
man lager antenner. Unntaket er når man lager lange Beverage antenner for MW-DXing
og antenner for mikrobølge området. På Beverage antenner kan det bli et
problem med for mange loddinger eller skøyter fordi disse antennene er så
lange.
Når man snakker om antenner skal man heller ikke glemme antennens
transmisjonslinje, eller antenne kabelen. Det er viktig at denne er av god
kvalitet. Det finnes et stort antall forskjellige kabler med varierende
egenskaper, jeg anbefaler at man benytter koaksialkablene RG213 eller RG214 i
den utstrekning det er mulig. Bakdelen med RG213 og RG214 er at disse er på tykkelse med en
gjennomsnitts hageslange og veldig stive og uhåndterlige, av den grunn benytter man
ofte RG58 i stedet. RG58 er en langt dårligere kabel, men den er billig og tynn
og mye enklere å håndtere, i mange tilfeller vil denne kabelen gi et
tilfredsstillende resultat. Transmisjonslinjen skal alltid være så kort som
praktisk mulig, spesielt på VHF og høyere frekvenser.
For å oppnå en best mulig overførsel mellom antennen og transmisjonslinjen
benyttes i mange tilfeller en balun mellom antennen og transmisjonslinjen. En
balun gjør om et balansert signal til et ubalansert signal. I noen tilfeller
benyttes også en balun til å transformere fra en impedans til en annen. I de
tilfeller at det er nødvendig med en balun for antennene på denne siden har jeg
valgt å tegne inn hvordan man kan lage en sånn. Baluner til longwire antennen
kan man lage selv ved å vikle en trafo med et omsetningsforhold på 10:1 eller
høyere.
Det finnes et stort antall forskjellige antenne designer og måter å konstruere
disse på, i tabellen nedenfor har jeg lagt ut tegninger til noen av de mest
alminnelige og enkleste antennene. Disse antennene vil ha en yteevne på linje
med ferdig produserte antenner av samme design dersom man gjør et godt
håndverksmessig arbeide.
Merk;
Formlene som er brukt for baluner forutsetter bruk av følgende koaksialkabler:
RG58, RG59, RG174, RG213 eller RG214.
Ønsker man å benytte andre koaks kabler skal man erstatte tallet 0,66 som står i
formlene
med hastighetsfaktoren til den aktuelle koakskabelen.
Har du noen spørsmål eller kommentarer er det bare å
sende meg en email.
Tilbake
til radio siden.
Denne siden ble sist oppdatert
15.05.08
| |
|
