ARCTICPEAK

~ LA8OKA Martin ~

Dipol antenner

Longwire antennen

Værsatellitt antenner 

Kvartbølge
GP antennen

Discone antennen

 

Antenner!

Et radiosystem består typisk av en radiosender og en senderantenne med en transmisjonslinje og en radiomottaker med en mottakerantenne og en transmisjonslinje. Det er vanlig å kalle antennen og transmisjonslinjen for et antennesystem. Antennesystemet er den aller viktigste delen i et  radiosystem for å gjøre dette effektivt. Med gode antenner og god tilpasning til transmisjonslinjene kan man kompensere for manglende utgangseffekt på radiosenderen og manglende følsomhet på mottakeren. Dessverre er det alt for få som er klar over hvor viktig et velfungerende antennesystem er for å oppnå et effektivt og godt radio system. Et velfungerende antennesystem er viktig uansett om man er radioamatør, kortbølgelytter eller driver med scanning. Det er ingen vits i å kjøpe dyre mottakere eller nytt PA-trinn dersom man har dårlige transmisjonslinjer (antennekabler) og antennen består av en krokodille klemme i naboens hagegjerde. Man vil verken høre mer eller nå lengre dersom antennesystemet er dårlig. For å få utnyttet potensialet i gode mottakere og kraftige sendere er det et must at man har et godt antennesystem! Å kjøpe en skikkelig antenne kan fort komme til å koste noen kroner, men heldigvis er det sånn at gode antenner er forholdsvis enkelt å lage selv, dersom man er litt nevenyttig.

Før man går i gang med å bygge en antenne er det noen grunnregler man skal vite om. For å få det meste ut av en antenne gjelder det å få den så høyt som man overhodet kan få den og så langt vekk fra hus og elektriske kraftledninger som praktisk mulig. En god regel er at man aldri skal krysse veier og kraftledninger med antennen. 

Antenner skal bygges i materialer som er gode ledere for elektrisk strøm. De mest benyttede materialene er kobber, kobbertråd, aluminium og rustfritt stål. Kobber har den beste ledningsevnen, men korroderer lett. For å forhindre korrosjon kan man male antennen med en heldekkende maling. Malingen må ikke inneholde metall. Kobber har også den bakdelen at det er tungt og har en forholdsvis dårlig fysisk styrke. Aluminium korroderer ikke så lett som kobber, og er dessuten mye lettere og har en større fysisk styrke, av den grunn blir aluminium ofte benyttet til å lage antenner av. Rustfritt stål er det materialet som står seg best mot korrosjon. (Ja, til og med rust fritt stål korroderer!) Stål er tungt, men har til gjengjeld en overlegen fysisk styrke fordi det bøyer og strekker seg i stedet for å knekke. Mange antenner til profesjonelle formål blir derfor bygget i rustfritt stål.

Jo større overflate en antenne har, jo større båndbredde får den, og dess større del av det elektromagnetiske feltet vil den være i stand til å oppta. Men det vil ikke si det samme som at en antenne på 3 m lengde vil fungere utmerket på en frekvens hvor bølgelengden er kun 1 m. Det er fordi antennen også skal være avstemt til frekvensen den skal benyttes på, med andre ord: Frekvensen som antennen skal benyttes på (enten til sending eller til mottak) bestemmer de fysiske målene til antennen.
Selv discone antennen er en frekvensavstemt antenne, denne antennen har bare en veldig stor båndbredde. Longwire og beverage antennene regnes vanligvis for ikke å være frekvensavstemte, men også disse antennene vil ha frekvenser hvor de er mer effektive enn på andre frekvenser.

Når man bygger antenner skal man så vidt mulig unngå for mange loddinger, skøyter og sammenføyninger , det er fordi loddinger, skøyter og sammenføyninger gir en likeretter effekt, og det er med til å øke antennens støytall. Antennens støytall er et tall som beskriver hvor mye en antenne støyer, dette tallet er sjeldent oppgitt av antenne fabrikantene. Loddinger og sammenføyninger, eller skøyter er vanligvis ikke noe man skal tenke på når man lager antenner. Unntaket er når man lager lange Beverage antenner for MW-DXing og antenner for mikrobølge området. På Beverage antenner kan det bli et problem med for mange loddinger eller skøyter fordi disse antennene er så lange.
Når man snakker om antenner skal man heller ikke glemme antennens transmisjonslinje, eller antenne kabelen. Det er viktig at denne er av god kvalitet. Det finnes et stort antall forskjellige kabler med varierende egenskaper, jeg anbefaler at man benytter koaksialkablene RG213 eller RG214 i den utstrekning det er mulig. Bakdelen med RG213 og RG214 er at disse er på tykkelse med en gjennomsnitts hageslange og veldig stive og uhåndterlige, av den grunn benytter man ofte RG58 i stedet. RG58 er en langt dårligere kabel, men den er billig og tynn og mye enklere å håndtere, i mange tilfeller vil denne kabelen gi et tilfredsstillende resultat. Transmisjonslinjen skal alltid være så kort som praktisk mulig, spesielt på VHF og høyere frekvenser.

For å oppnå en best mulig overførsel mellom antennen og transmisjonslinjen benyttes i mange tilfeller en balun mellom antennen og transmisjonslinjen. En balun gjør om et balansert signal til et ubalansert signal. I noen tilfeller benyttes også en balun til å transformere fra en impedans til en annen. I de tilfeller at det er nødvendig med en balun for antennene på denne siden har jeg valgt å tegne inn hvordan man kan lage en sånn. Baluner til longwire antennen kan man lage selv ved å vikle en trafo med et omsetningsforhold på 10:1 eller høyere.

Det finnes et stort antall forskjellige antenne designer og måter å konstruere disse på, i tabellen nedenfor har jeg lagt ut tegninger til noen av de mest alminnelige og enkleste antennene. Disse antennene vil ha en yteevne på linje med ferdig produserte antenner av samme design dersom man gjør et godt håndverksmessig arbeide.

Antenne byggeprosjekter:
Antenna building projects:

 

Dipol antenner

Longwire antennen

Værsatellitt antenner 

Vertikal antenner

Discone antennen

Data for de mest brukte koaksialkablene.

Oversikt over de vanligste koaksial pluggene.

BALUNER

Har du noen spørsmål eller kommentarer er det bare å sende meg en email.

 

Tilbake til radio siden.

Denne siden ble sist oppdatert  02.11.15